Hvem, hva, hvor?

Gikk gjennom noen gamle bilder. La det bli en gjettekonkurranse hva de forestiller...

!

Ingen kan legge under en stol min fasinasjon av naturen, dens fenomener og detaljer.......Naturen er rett og slett fantastisk! De som kjenner meg godt har mang en gang måttet holde ut med min entusiasme over skyformasjoner, skynavn osv.......Takk for deres tålmodighet;) Istedenfor å snitte opp blomster og insekter (for å se hvordan de er bygd opp) slik jeg gjorde som barn......hehe, nøyer jeg meg nå med å ta bilder og å male.......Legger dermed ut noen av dem.

2 år!

Det er en dag på etterskudd, men jeg vil bare si at mitt fantastiske tantebarn, Mathilde ble to å i går!:)

"Fridays" = action?

Fridays er tydeligvis stedet hvis en trakter etter opplevelser litt utenom det vanlige. I går var det nok en gang regnvær, og Marte (fra leiligheten) og jeg fant ut at det hadde vært hyggelig å samle litt folk. vi sendte ut meldinger og tok turen ned til Fridays. Etter hvert dukket det opp en god gjeng. Utover kvelden stakk ei kusine av meg innom så jeg kunne hilse på hennes nye kjæreste, og i det de kom inn skjedde det noe i gjengen jeg satt med. Kusina mi er veldig pen, så det hadde ikke overrasket meg om de single guttene slo opp øynene litt...men det var visst ikke henne de oppdaget. Typen hennes fikk nemlig alt fokuset. Det viste seg at nesten alle ved bordet kjente han fra vgs-tid og studier i USA... Han ene er pilot, og hadde til og med vurdert å besøke han med fly til Stavanger...Dette ble komisk for alle sammen, og ble det store samtaleemnet.....

Et annet stort samtaleemne var maten en hadde bestilt som aldri kom...Alle som kom senere rakk å bestille, få maten, spise opp og gå før han omsider fikk den. Først fikk vi høre av en servitør at de ikke hadde pasta osv, men at han kunne bestille noe annet. Før vi gikk kontaktet "offeret" kjøkkenet og fikk vite at grunnen til forsinkelsen var at kokken hadde skåret seg kraftig på kjøkkenet, og var blitt sendt direkte til sykehuset.....
jaja, en helt vanlig onsdagskveld?

Miniparaplyen som fikk folk i regnet til å smile;)

Tro det eller ei, men i dag oppdaget jeg et lite triks som fikk folk til å trekke på smilebåndet på tross av bortoverregn i en forblåst Bergen. Som alltid skifter bergensværet gjennom hele dagen, så det gjelder å helgardere seg. I dag sikret jeg meg litt for lite ved å ta med meg en bitteliten miniparaply som hadde passet bedre i hånden på niesen min på to år......Det sier kanskje litt..
Det største problemet var at bagen med alle skolebøkene mine var ødelagt, og regnet blåste rett oppi den. For å unngå dette måtte jeg bruke miniparaplyen til å dekke bagen med, men da fikk jeg ingen beskyttelse mot regnet....Håret sto til alle kanter og regnet pisket rett i ansiktet. Likevel klarte jeg kun å se det komiske i situasjonen, og gikk og smålo for meg selv, helt til jeg kom til markenveien.....Tydeligvis la folk merke til den bittelille paraplyen, og måtte le de også...Det var til og med en ung kar som stoppet helt opp, snudde seg og smilte mot meg mens han lattermildt utbrøt: "Ja, det var litt av en paraply, hehe!!"..."Fantastisk"
Begge to brøt ut i latter og fortsatte videre. Hele veien mot bussen møtte jeg folk som smilte, og kommenterte paraplyen. "Å, så søt"osv... Aldri før har jeg hilst på så mange smilende mennesker i et slikt drittvær:)

Dagens!

Engel for en dag:

Jeg tog toget fra Bergen til Sandefjord i går, som skulle bli en tur med mange komiske opplevelser. Det er ikke uten grunn jeg er glad i å reise....Det første som skjedde var at jeg møtte på en mann overalt nede i byen, og vi havnet også på samme tog. Det var tydelig at han hadde prøvd livet ganske hardt, og var preget av alkohol. Jeg gikk til kafeen i toget for å kjøpe mat, og mens jeg ventet på å få bestillingen dukket den samme mannen opp i denne vognen også. Han stirret på meg, og begynte å prate med levende øyne:

- "Jeg synes jeg har sett deg alle veier i dag...og det er ikke det værste jeg har sett! hvem er du egentlig? Vet du, jeg tror jeg har levd ni liv! Synes du jeg prater for høyt? Du skjønner, jeg har en mor på nitti som er tunghørt.....Ja vi blir vel tunghørte alle sammen til slutt....Jeg lever nok ikke så lenge men, hehe"

Til slutt i samtalen kom det frem at jeg nok måtte være en engel, siden jeg var overalt, og smilte så fint til ham...jaja, kanskje vi alle er engler iblandt.....

Litt ung?

Litt senere ble jeg sjekket opp av en 16-åring som trodde jeg var 17...... Litt usikker på hvordan jeg skal tolke den......

Et veddemål?

Den siste episoden er legendarisk! Jeg ble hentet på stasjonen ca halv ett på kvelden. Mens vi kjørte gjennom Sandefjord fikk vi plutselig øye på en dame med målrettet gange, kun iført svart BH, rosa bestemortruser og gummistøvler. Det første som slo oss var at hun kanskje hadde stukket av fra en institusjon, og trengte hjelp. Vi sakket farten ved henne, og idet vi åpnet vinduet ser vi rett inn i et tannløst, rynkete ansikt, omgitt av bustete hvite krøller.

-" Det er et veddemål" lo hun, veivet med armene og hastet videre i samme tempo.

Hun var sikkert 80! Hehe. Med latterkrampe kjørte vi videre, og ble enige om at det fortsatt er håp i verden:) En minneverdig opplevelse!!

inspirasjon til besvær?

Hvorfor skal kreativitet alltid dukke opp på steder og tidspunkt der det absolutt ikke er rom for produksjon? Som i en kø med masse mennesker, inne i et prøverom, på bussen, under forelesninger, midt på natten når en helst bør sove, på lesesalen.......Muligens er svaret at det er da en er i kontakt med flest inspirasjonskilder.....men det passer likevel fryktelig dårlig...Skrivelyst når en ikke har tilgang til noe å skrive med, melodier uten mulighet til å synge det inn noe sted eller et piano å teste ut akkorder og progresjoner på.....Det mest irriterende er når en våkner om natten, og har tilgang til begge deler, men må synge inn melodien så hviskende og stille som overhode mulig for å ikke vekke personen i naborommet, eller ikke får blund på øyet før hver linje er skrevet ned...... og de gangene en virkelig har tid til å skape noe, men har totalt mangel på inspirasjon og kreativitet....
Jeg har lært nå tror jeg; Å alltid ha med det som trengs for å skrive eller for å spille inn.....Mulig spontanitet gir bedre resultat.. Kanskje dette ikke er så dumt likevel..Impulsivitet er jo spennende;)

Denne kreativiteten gjenspeiles ikke akkurat på denne siden, som forøvrig har vært svært stille en god stund nå....Men oppdateringer følger...så følg med, følg med;)