Miss Target....

De som kjenner meg vet at det begynner å hope seg opp med historier om litt ekstraordinære episoder når det gjelder å flytte seg fra A til B (eller reising). Senest i går kveld var jeg for andre gang blink for noen som moret seg med laser. Første gang jeg opplevde det var i Sandefjord, på parkeringen mellom Hjertnes kino og Park hotell. Det var nærmere tolv og rimelig mørkt ute. Mens jeg sto alene på den åpne parkeringsplassen og ventet på noen som skulle hente meg oppdager jeg en rød prikk på magen min...laserstråle... Med en lettere ubehagelig følelse beveget jeg meg til siden og prikken fulgte etter. Hele tiden mot brystet. Jeg vendte siden til og gikk litt frem og tilbake mens jeg fulgte med på strålen som stadig traff benet, armen, ned på bakken, opp igjen osv. Det var umulig å se hvor dette kom fra da de fleste vinduene på hotellet var mørke. Jeg har en tendens til å ta det meste som en spøk, men når jeg vedvarte som blink ble det en smule guffent. Spes når jeg ikke hadde noe sted å gjemme meg. De som skulle hente meg kom litt etterpå, og vi stakk rimelig kjapt bort fra stedet.

I går opplevde jeg dette igjen, men nå ved St.Hanshaugen i Oslo. Jeg gikk på geitmyrsv. som går parallelt med parken, og med hus på høyre side. Det sto en del biler parkert ved veien. Mørkt var det denne kvelden også, men snøen lyste opp en del. Parken var bekmørk og det samme var en del av husene jeg passerte. Igjen oppdager jeg en liten rød flekk, men nå på snøen ved beina mine. Den fulgte skrittene mine noen meter og forsvant igjen. Plutselig dukket den opp igjen, men nå var den rettet mot meg. Stråle skiftet posisjon, og det var igjen umulig å se hvor den kom fra. Det kunne vært fra parken, en bil, et vindu, hvor som helst. Jeg ringte til hun jeg skulle til og fortalte hvor jeg var og om laseren mens jeg utad prøvde å virke så rolig jeg kunne. Jeg gikk inn på en annen gate, og strålen forsvant. Det var rimelig godt å komme seg innomhus....Noen har helt sikkert bare lekt seg med laser, men uansett lek eller ei er det rimelig guffent å gå alene om kvelden og vite at noen følger med deg.....Mulig dette er vanlig å oppleve, men hyggelig er det ikke.....

Tout compte fait!

Det går en evighet mellom hver oppdatering her. Tror jeg har funnet ut litt av årsaken. Nemlig at kameraet mitt er ødelagt. Det er masse å skrive om, men det er litt mer givende å vise bilder av hva som skjer. Til jeg får gjort noe med dette (har hatt en hel høst på meg) får dere nøye dere med mobilbilder.....Har lesedag denne tirsdagen, men er litt ineffektiv. Små snøfnugg svever lett utenfor vinduet, og gaten er hvit. Det er utrolig mange av vennene mine som er ute og reiser for tiden. Det hadde vært herlig å være i varmere strøk en tur. Nyt varmen og opplevelsene dere der ute:) Selv om det ikke er varmt her i hovedstaden er jeg ubeskrivelig takknemlig for varmen som merkes på andre måter. Nemlig fra venner, kjæreste, familie osv. Det er et privilegie å ha et slikt nettverk rundt seg. Tuuusen takk!

I går gjentok jeg "tradisjonen" vi hadde i leiligheten i Bergen. Enten dagene var regntunge, mørke eller solfyllte kjøpte Marte og jeg stilkblomster/buketter som kunne lyse opp stuen litt. (Dersom du leser dette må jeg bare si at jeg savner turene i alt slags vær, og alt vi fant på. Jeg hadde det iallefall utrolig gøy!!) I går var det blå himmel, sol ute og dermed litt ekstra sol i sinnet:) Kjøpte meg en enkel bukett med nydelige roser, og det liver virkelig opp rommet mitt her. Det minner meg på at det går mot lysere tider, og det skal bli herlig!

Ellers kan jeg si at tiden etter jul har vært fyllt av kvalitetstid med gode venner og kjæresten. Je suis trés heureuse:) Audun ble forresten nettopp onkel til lille, nydelige Tuva. Ei herlig, lita jente! Bien cordialement à vous!

Au revoir!